mandag 22. februar 2010

Safari og ulike opplevelser i Arusha.

Vi har allerede vore her no i 5 dagar og tida gaar fort. Vi bur paa eit backpakkerhotell som eigast av ein danske. Her er det ganske trygt og ein vakt foljer oss til romma paa kveldstid. Romma er ganske smaa, og do og dusj er felles. Men det er nesten kun oss her, saa det gaar veldig bra. Myggnett over senga er eg ikkje noko spesialist paa, den ligger ulikt over kar natt og dekkjer bare ned til knaera. Soveposen dekkjer resten.


Fredag reiste vi paa safari, det var veldig artig. Vi vaer ooppi eit krater som ligger i Ngorongoro og er ein del av Serengeti nasjonalpark. Her saag me mange ulike dyr som elefant, sebra, struts, neshorn, gaselle, boffel osv. Vi i vaar bil var og saa heldige at vi fekk sjaa ei love bare 4 meter foran bilen var. Det var veldig spennande. Litt dramantikk var det og pa safarien. Naa1r me var aa spiste lunsj kom det ein hauk ned for aa ta nottene til Anne og klaska meg i ans8iktet med vingen og klorte ho paa handa. Da vi sov i telt paa kanten av krateret den natta, var det og ein bushpig siom besokte teltet til to av jentene i klassen og stakk av med madrassa til ho eine og sekken hennar. Mobil og deoderant vart spist paa og kan ikkje brukast meir. Men det var vakter der som handterte situasjonen, og jentene fekk nytt telt da bushpigen var revna telttet paa eine sida.

Paa vei heim fraa safarien var me innom to ulike urbefolkinger. Masaiene og Iraqwfoljket. Masaiene var i ein landsby som er lagt til for turister. Her dansa dei tradisjopnelle dansar for oss og me fekk vera med. Me fekk komma inn i hyttene aa sjaa, ogsaa ville dei selge oss smykker og div etterpaa. Det var mest press paa salget, daa masaiene er veldig bevisst paa det dei driv med. Likevel foltest det litt saann som der er i syden med solbrille- og klokkeselgere. Og naar me var klare til aa gaa kom neste turistgruppe for aa oppleve akkurat det samme. Det er jo litt rar maate aa mote masaier paa naar dei ikkje holder paa slik med folk eigentlig, men det er den einaste maaten for aa faa sjaa dansen og husa deira.



Hos Iraqwfolket var det heilt annleis. Her var dei gjerne litt moderne, men tok vare paa dei gode tinga med sine tradisjonar. Dei var satt det opp som litt undervisning for oss og fortalde historeien til folket og korleis ein ville gjere sitt eget folk bevisst paa seg sjolv. Litt artig var det da telefonen hans ringte med barnelatter der han staar i sin kantanga.

I dag har me besokt skulen me skal undervisa paa. Naar bussen kjorte inn i innkjorselen kom barna springande som ein stor dyreflokk for aa mote oss. Dei var rundt heile bussen for vi var parkerte og ropa ”mzongo! Mzongo!” Det betyr kviting/europear. Naar me gjekk ut av bussen i horden fekk me to-tre hender i kvar hand og dei holdt oss i nevane naar me gjekk gjennom skulen. Mange folte paa huden vaar som om den var av keramikk og kosa med kinne sitt paa den. Det var ein veldig spesiell opplevelse. Det er for ovrig litt sann her generelt at barna roper Mzongo! Naar dei ser oss og vil gjerne hilse, vinke eller gi high five med oss. Paa onsdag skal vi undervise, det blir sikkert spennande.

Haaper alt staar bra til i Norge ( og tyskland), her er det i hvert fall mykje inntrykk, tidlig ligging, tung soving og tidlig opp. Innemellom blir det og kanskje litt soling.

2 kommentarer:

  1. Hei Helenemor:)

    Høres ut som du opplever mye spennende! Minner for livet kan jeg tenke meg. Gleder meg til å høre mer....

    Stor klem fra Maria:)

    SvarSlett
  2. Veldig flott å høra alt du skriv om :o) høres utrulig spennande ut :o) Var ikkje så kjekt med den `` bushgrisen`` da. Der trur eg nok at det hadde rent over for meg ;o) he he.. Håper du koser deg kjempe masse der nede :o) Må ha masse lykke til med undervisninga :o)
    Ver forsiktig :o)
    Mvh Ann Beate :o)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord =) Takk.